Jeg ser på livet som noe langt mer enn et personlig prosjekt.
Livet er gitt, ikke eid. Og med det følger ansvar.
For meg handler livet ikke først og fremst om selvrealisering, men om forvaltning – av det jeg er, det jeg har fått, og de rollene jeg står i.
Livet har mening – men ikke uten Gud
Jeg er overbevist om at før et menneske innser at det er skapt av Gud, for Gud og til glede for Gud, vil ikke livet få sin fulle mening. Man kan forsøke å gi livet mening gjennom prestasjon, relasjoner, nytelse eller status – men det blir aldri helt sammenhengende før sannheten om hvorfor vi eksisterer blir tydelig.
Da Gud åpnet øynene mine, begynte jeg å se verden annerledes. Ikke perfekt, men klarere. Jeg gikk fra å eksistere til å leve.
Gud trenger oss ikke, men Han ønsket en familie. Fordi Gud er kjærlighet. Akkurat som jeg ikke trenger barn, men ønsket barn – fellesskap, relasjon og kjærlighet – slik tror jeg Gud ønsket oss.
Fra tro til etterfølgelse
Jeg har levd år av livet mitt både uten tro, med tro uten etterfølgelse, og nå med Gud i sentrum.
Jeg trodde på Gud lenge før jeg faktisk fulgte Jesus. Jeg ba til Gud, men levde livet på mine egne premisser. Gud var til stede, men ikke i sentrum.
Da jeg senere valgte å gi livet mitt til Gud fullt og helt, ble alt snudd på hodet. Ikke fordi livet ble enklere, men fordi det ble sant. Troen gikk fra å være noe jeg hadde, til noe jeg levde.
Livet leves i roller – og ansvar
Jeg lever livet gjennom mange roller:
Jeg er sønn.
Bror.
Venn.
Ektemann.
Far.
Onkel.
Broder i Kristus.
Disippel av Jesus.
Guds barn.
Disse rollene er ikke etiketter – de er ansvar. Og jeg tror Gud holder meg ansvarlig for hvordan jeg forvalter dem.
Familien kommer før ambisjoner.
Relasjoner kommer før prestasjon.
Karakter kommer før resultater.
Gud i sentrum – ikke ved siden av
Jeg tror ikke Gud ønsker å være en “side-del” av livet. Ikke et tillegg, ikke en reserve. Gud vil være i sentrum – i familien, i arbeidet, i vennskapene, i hverdagen.
Gud vil at vi skal ha det bra. Han har skapt verden rik på farger, smaker, gleder og skjønnhet. Det er ikke motsetning mellom å nyte livet og å leve med Gud – tvert imot.
Men Gud vil ikke være frakoblet det. Han vil være del av alt.
Fri vilje, ansvar og valg
Gud har gitt oss fri vilje. Vi kan velge det gode eller det onde. Søke Gud eller leve separert fra Ham. Kjærlighet forutsetter valg.
Jeg velger å leve med Gud i sentrum, fordi jeg trenger det. Ikke fordi jeg er sterk, men fordi jeg er avhengig.
Livet som forberedelse på evigheten
Jeg ser på livet som en forberedelse.
Ikke bare for dette livet, men for evigheten.
Slik kroppen formes i mors liv før fødsel, tror jeg sjel, karakter og ånd formes her før evigheten. Kroppen og eiendeler blir igjen. Det indre tar vi med oss.
Derfor er åndelig vekst ikke valgfritt – det er nødvendig.
Å vokse åndelig – og motstanden mot det
Jeg tror det pågår en åndelig kamp. Ondskap ønsker ikke at mennesker skal bli frelst. Og hvis de blir frelst, ønsker ondskapen å hindre åndelig vekst.
Når et menneske vokser åndelig og begynner å leve i sitt kall, blir det en trussel mot ondskapens agenda. Derfor er stagnasjon farligere enn feil.
Jeg forsøker å vokse hver dag – ikke for å bli “noe”, men for å bli mer lik Jesus.
Arbeid, gaver og penger
Jeg ser hvert menneske som unikt skapt av Gud – med evner, styrker, svakheter og erfaringer. Alt dette er gitt for å forvaltes.
Arbeid og penger er ikke mål i seg selv, men verktøy. Gud tester oss på hvordan vi forholder oss til dem. Ikke fordi Han trenger noe, men fordi det former oss.
For meg er det viktigere at mennesker blir frelst enn at jeg blir rik. Samtidig har jeg ansvar for å forsørge familien og leve godt. Rekkefølgen er avgjørende.
Et liv i etterfølgelse – ikke fasit
Jeg påberoper meg ingen fasit. Jeg er ikke prest. Jeg er ikke perfekt. Jeg er en broder i Kristus som vandrer gjennom livet og forsøker å leve med Gud i sentrum av alt.
Denne nettsiden er en del av den reisen.
En journal. En tankedump. Et vitnesbyrd.
Jeg deler ikke fordi jeg er ferdig, men fordi jeg er på vei.