Helbredelse

• Kvinnen med blødninger – syk i tolv år, hadde brukt alt hun eide på leger. Hun rørte ved kappen til Jesus og ble øyeblikkelig frisk (Markus 5,25–34).
• Faren som ropte «jeg tror, hjelp min vantro!» – og Jesus helbredet sønnen hans likevel (Markus 9,14–29).
• De lamme som reiste seg og gikk (Markus 2,1–12; Johannes 5,1–9).
• De blinde som fikk synet tilbake (Johannes 9,1–7; Markus 10,46–52).
• De stumme og døve som fikk tale og høre (Markus 7,31–37; Matteus 9,32–33).
• De spedalske som ble renset (Lukas 17,11–19; Markus 1,40–42).
• De demonbesatte som ble satt fri (Markus 5,1–20; Lukas 4,33–36).

Overalt hvor Jesus gikk, ble mennesker som kom til ham helbredet (Lukas 4,40; Matteus 4,23–24). Han brukte helbredelsene som tegn for å bevise sin autoritet – at han er Gud (Markus 2,10–11; Johannes 10,37–38). Folk kom til tro fordi de så det skje (Johannes 2,23).

Helbredelsene stoppet ikke da Jesus fór opp til himmelen. Han ga autoriteten videre: Peter helbredet den lamme mannen ved tempelporten (Apostlenes gjerninger 3,1–10), Paulus helbredet syke og drev ut onde ånder (Apostlenes gjerninger 19,11–12), og menigheten ba for syke med håndspåleggelse slik Jesus hadde befalt: «De skal legge hendene på syke, og de skal bli friske» (Markus 16,17–18; Jakob 5,14–15).

Gud har alltid vært en helbredende Gud. Han sa til Israel: «Jeg er Herren, din lege» (2. Mosebok 15,26). Han helbredet Naaman for spedalskhet (2. Kongebok 5,1–14), ga kong Hiskia femten nye leveår (2. Kongebok 20,1–6), og David synger: «Han leger alle dine sykdommer» (Salme 103,3).

Jesus startet ikke sin helbredelsestjeneste før han var rundt tretti år (Lukas 3,23). Etter dåpen ble han ledet av Ånden ut i ørkenen, fastet i førti dager, og møtte Satan ansikt til ansikt. Djevelen fristet ham tre ganger – og Jesus vant. Rettferdig. Han jukset ikke. Han sto imot hver fristelse med Guds ord, og Satan måtte vike (Matteus 4,1–11; Lukas 4,1–13).

Det var etter denne seieren at Jesus begynte å helbrede syke og drive ut demoner (Matteus 4,17–24). Helbredelse er ikke bare medfølelse – det er en demonstrasjon av at Jesus har autoritet over ondskapen, sykdommen og djevelen selv: «Guds Sønn åpenbarte seg for å gjøre ende på djevelens gjerninger» (1. Johannes 3,8).

Gud skapte verden god (1. Mosebok 1,31). Og Gud skapte oss for at vi skulle velge ham og elske ham. Men ekte kjærlighet kan ikke tvinges frem – den forutsetter to ingredienser: fri vilje og valg (5. Mosebok 30,19; Josva 24,15). Uten friheten til å velge bort Gud, ville kjærligheten til Gud vært verdiløs.

Lidelsen er en konsekvens av vårt valg. Vi brukte vår frie vilje til å gjøre noe som var mot Guds vilje – vi spiste av kunnskapens tre (1. Mosebok 2,16–17; 3,6). Slik slapp synden inn i verden, og med synden kom sykdom, smerte og død (1. Mosebok 3; Romerne 5,12). Vi lever i en fallen verden, og Satan omtales som «denne verdens fyrste» (Johannes 12,31; 2. Korinter 4,4).

Men Gud lot det ikke bli med det. Han sendte sin Sønn (Johannes 3,16):

«Han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.»Jesaja 53,5 · se også 1. Peter 2,24

Jesus betalte prisen på korset – ikke bare for din synd, men også for din helbredelse. Som Guds barn har du en rett til helbredelse. Men du må be om det (Matteus 7,7; Jakob 4,2). Du må komme til ham.

Jeg ber ikke bare om helbredelse. Jeg taler helbredelse over mennesker og befaler problemet å vike – i Jesu Kristi navn, slik Jesus og apostlene gjorde (Markus 1,25; Apostlenes gjerninger 3,6).

Dette er logisk: Gud talte verden til eksistens med sine ord (1. Mosebok 1,3; Hebreerne 11,3). Vi er Guds barn, skapt i hans bilde og fylt med hans Ånd (1. Mosebok 1,27; Romerne 8,11). Når vi taler med autoriteten han har gitt oss, er ikke ordene tomme – «tunga har makt over død og liv» (Ordspråkene 18,21).

Jeg vil ikke gi deg falske forventninger. Noen blir helbredet på stedet – jeg har sett mennesker med kroniske nakkesmerter få umiddelbar hjelp. Andre kjenner ingenting der og da, men opplever at noe skjer etterpå. Og hos noen tar det tid. Også i Bibelen skjedde helbredelser gradvis: De ti spedalske ble rene «mens de var på vei» (Lukas 17,14), og én blind mann ble helbredet i to trinn (Markus 8,22–25).

Les om Daniel: Svaret ble sendt fra Gud samme dag – men det tok tjueen dager å nå frem, på grunn av åndelig motstand (Daniel 10,12–13; Efeserne 6,12). Derfor: Uansett hva du kjenner der og da – bli stående i troen (2. Korinter 5,7). Og vær takknemlig (1. Tessaloniker 5,18): Noen ganger gir Gud full helbredelse, noen ganger smertelindring. Det du får som gave, skal du takke for – klage og utakknemlighet kan hindre helbredelsen i å manifestere seg (Filipperne 2,14; 4,6).

Min jobb er ikke å gjøre det Gud gjør. Min jobb er å bruke autoriteten Gud har gitt meg – og så lar jeg Gud være Gud.

Jesus helbredet ti spedalske. Alle ti ble friske. Men bare én kom tilbake for å takke ham (Lukas 17,11–19). Tenk på det. Mange vil ha gaven, men ikke Giveren.

Mange opplever helbredelse, men etter noen uker er problemet tilbake. Hvorfor? Ofte fordi de ikke inkluderer Gud i livet sitt. Når du lever borte fra Gud, synder du – og synd gir de onde kreftene rettslig grunn til å plage deg (Efeserne 4,27; Johannes 5,14). Ikke fordi Gud vil det, men på grunn av dine egne valg.

«Bli i meg, så blir jeg i dere.»Johannes 15,4

Vil du ha varig helbredelse og det gode livet – bli hos Jesus. Gud skapte oss for relasjon, ikke religion. Livets mål er heller ikke lykke, slik verden lærer deg. Gjennom prøvelser vokser vi – i ånd, karakter og modenhet (Romerne 5,3–4; Jakob 1,2–4). Selv kom jeg til tro nettopp gjennom smerte. Gud bruker det vonde til å dra oss nærmere seg (Salme 119,71).

Det finnes grunnleggende to former for helbredelse: den bibelske – og den okkulte.

Reiki, healing, sjamanisme, energibehandling og lignende metoder er ikke nøytrale. Det er okkult praksis – trolldom – enten utøveren vet det eller ikke (5. Mosebok 18,10–12; Galaterne 5,19–20). Den okkulte healeren samarbeider med demoniske krefter, bevisst eller ubevisst. Når du lar dem «hjelpe» deg, samtykker du i praksis til at demoniske ånder får ta del i livet ditt. «Satan selv skaper seg om til en lysets engel» (2. Korinter 11,14).

Min erfaring: Alternativ healing kan gi lindring der og da – men etterpå blir det verre, og nye problemer dukker opp (Matteus 12,43–45). Har du opplevd dette, finnes det hjelp: Du kan bli satt fri i Jesu navn (Markus 16,17; Apostlenes gjerninger 16,18; Filipperne 2,9–10).

Bindinger som styrer livet – alfabetisk.

• Alkoholavhengighet – tap av kontroll over alkoholbruk.
• Arbeidsnarkomani – tvangsmessig arbeid på bekostning av alt annet.
• Kjøpeavhengighet – tvangsmessig shopping og forbruk.
• Matavhengighet – tvangsmessig spising for å døyve følelser.
• Medikamentavhengighet – avhengighet av smertestillende eller beroligende medisiner.
• Narkotikaavhengighet – avhengighet av illegale rusmidler.
• Nikotinavhengighet – avhengighet av røyk, snus eller e-sigaretter.
• Pornoavhengighet – tvangsmessig bruk av pornografi.
• Seksuell avhengighet – tvangsmessig seksuell atferd.
• Skjermavhengighet – tvangsmessig bruk av mobil, spill og skjermer.
• Sosiale medier-avhengighet – tvangsmessig scrolling og bekreftelsesjag.
• Spillavhengighet (gambling) – tvangsmessig pengespill med store tap.
• Sukkeravhengighet – tvangsmessig inntak av sukker og søtsaker.
• Treningsavhengighet – tvangsmessig trening som skader kropp og liv.

Byrder på hjertet som stjeler fred og glede – alfabetisk.

• Avvisning – dype sår etter å ha blitt forkastet av mennesker.
• Bekymring – tankekjør og uro for fremtiden.
• Bitterhet – innestengt nag som forgifter hjertet.
• Ensomhet – smertefull følelse av å være alene og usett.
• Frykt – lammende redsel som styrer valg og liv.
• Håpløshet – følelsen av at ingenting kan bli bedre.
• Mindreverdighetsfølelse – opplevelsen av å ikke være god nok.
• Misunnelse – nagende sammenligning med andres liv.
• Mistillit – manglende evne til å stole på mennesker.
• Selvforakt – hat og forakt rettet mot seg selv.
• Sinne – ukontrollert vrede som skader en selv og andre.
• Sjalusi – frykt for å miste, som kveler relasjoner.
• Skam – følelsen av at noe er galt med hvem du er.
• Skyldfølelse – tyngende samvittighet over ting som er gjort.
• Sorg – dyp smerte etter tap av noen eller noe.
• Tomhet – indre hulrom som ingenting ser ut til å fylle.
• Uro – manglende indre fred og hvile.
• Utilgivelse – fastlåst i det andre har gjort mot deg.
• Verdiløshet – opplevelsen av å ikke bety noe.

Langvarige tilstander som preger hverdagen – alfabetisk.

• ADHD – vansker med konsentrasjon, uro og impulsivitet.
• Bekkenleddsyndrom – vedvarende bekkensmerter etter svangerskap.
• Fibromyalgi – kroniske muskelsmerter, stivhet og utmattelse.
• Hormonelle ubalanser – forstyrret hormonbalanse med brede plager.
• Immunsvikt – svekket immunforsvar med hyppige infeksjoner.
• Infertilitet / barnløshet – vansker med å bli gravid eller få barn.
• Inkontinens – manglende kontroll over urin eller avføring.
• Kronisk betennelse – vedvarende betennelsestilstand i kroppen.
• Kronisk søvnløshet (insomni) – langvarige problemer med å sove.
• Long covid (senfølger) – utmattelse, tungpust og tåkehjerne etter covid-19.
• Overvekt og fedme – helsebelastende vektøkning som er vanskelig å snu.
• Rastløse bein (restless legs) – uimotståelig trang til å bevege beina, særlig om natten.
• Svimmelhet (kronisk) – vedvarende ustøhet og svimmelhet.
• Tinnitus (øresus) – konstant piping eller sus i ørene.
• Ufrivillig vekttap – vekttap uten kjent årsak.

Plager i sinn og tanker – alfabetisk. Ved akutt krise: Ring 113, eller Mental Helses hjelpetelefon 116 123.

• Angst – vedvarende uro, bekymring og indre frykt.
• Anoreksi – spiseforstyrrelse med sterk vektnedgang og matrestriksjon.
• Bipolar lidelse – svingninger mellom oppstemte og nedstemte perioder.
• Bulimi – spiseforstyrrelse med overspising og oppkast.
• Depresjon – vedvarende nedstemthet, tap av glede og energi.
• Dissosiasjon – følelse av å være koblet fra seg selv eller virkeligheten.
• Fobier – intens frykt for bestemte ting eller situasjoner.
• Fødselsdepresjon – nedstemthet og tomhet etter fødsel.
• Helseangst (hypokondri) – vedvarende frykt for å være alvorlig syk.
• Overspisingslidelse – gjentatte episoder med ukontrollert spising.
• Panikkangst – plutselige anfall av intens frykt med kroppslige symptomer.
• Prestasjonsangst – lammende frykt for å ikke strekke til.
• PTSD – posttraumatisk stresslidelse etter overveldende hendelser.
• Psykose – tap av kontakt med virkeligheten, med vrangforestillinger eller stemmer.
• Schizofreni – alvorlig psykisk lidelse som påvirker tanker og virkelighetsoppfatning.
• Selvmordstanker – tanker om å ikke ville leve; søk alltid akutt hjelp (113 / 116 123) i tillegg til forbønn.
• Selvskading – å påføre seg selv skade for å håndtere indre smerte; søk også profesjonell hjelp.
• Sosial angst – sterk frykt for andres blikk og vurdering.
• Stress (kronisk) – vedvarende overbelastning av kropp og sinn.
• Traumer – dype sår i sinnet etter vonde opplevelser.
• Tvangslidelse (OCD) – tvangstanker og tvangshandlinger som styrer hverdagen.
• Utbrenthet – total utmattelse etter langvarig overbelastning.

Akutte skader og senskader – alfabetisk.

• Beinbrudd – brudd i knokler som trenger tid og legebehandling for å gro.
• Belastningsskader – skader fra ensidig eller langvarig belastning.
• Brannskader – skadet hud og vev etter varme eller kjemikalier.
• Brokk – utposning av vev gjennom svakhet i bukveggen.
• Forstuinger – overstrukket leddbånd med hevelse og smerter.
• Hjernerystelse – hodeskade med hodepine, svimmelhet og tretthet.
• Idrettsskader – akutte skader fra sport og trening.
• Kink i nakke eller rygg – akutt låsning med sterk smerte.
• Korsbåndskade – avrevet eller strukket korsbånd i kneet.
• Leddbåndskader – skadde leddbånd med ustabilitet i leddet.
• Meniskskade – skade på bruskskiven i kneet.
• Muskelstrekk – overstrukket eller avrevet muskelvev.
• Nakkesleng (whiplash) – nakkeskade etter brå bevegelse, ofte etter bilulykke.
• Nerveskader – skadde nerver med nummenhet, smerter eller lammelser.
• Operasjonsarr og senskader – smerter og plager etter kirurgiske inngrep.
• Prolaps – skiveutglidning i ryggen som trykker på nerver.
• Ryggskader – skader i ryggsøylen etter fall, løft eller ulykker.
• Senebetennelse – betent og smertefull sene, som tennisalbue.
• Seneskader – avrevne eller slitte sener, som akillesruptur.
• Sår som ikke gror – kroniske sår med langsom eller manglende tilheling.

Akutte og kroniske smerter i hele kroppen – alfabetisk.

• Ankelsmerter – smerter i ankelledd etter belastning, skade eller slitasje.
• Armsmerter – verk eller stråling i arm fra muskler, nerver eller ledd.
• Bekkensmerter – smerter i bekkenet, ofte under eller etter svangerskap.
• Brystsmerter – trykk eller stikk i brystet (skal alltid også vurderes av lege).
• Fantomsmerter – smerter som kjennes i en amputert kroppsdel.
• Fotsmerter – smerter i fot, hæl eller fotbue, som plantar fasciitt.
• Hodepine – trykkende eller pressende smerter i hodet.
• Hoftesmerter – smerter i hofteledd ved gange, hvile eller søvn.
• Isjias – strålende nervesmerter fra korsryggen og ned i beinet.
• Kjevesmerter – smerter i kjeveledd og tyggemuskulatur, ofte med låsning.
• Knesmerter – smerter i kne fra slitasje, skade eller betennelse.
• Korsryggsmerter – smerter nederst i ryggen, akutte eller kroniske.
• Kroniske smerter – vedvarende smerter som har vart i mer enn tre måneder.
• Leddsmerter – verk og stivhet i ett eller flere ledd.
• Magesmerter – smerter, kramper eller murring i mageregionen.
• Menstruasjonssmerter – sterke smerter i forbindelse med menstruasjon.
• Migrene – anfall av intens, ofte ensidig hodepine med kvalme og lysskyhet.
• Muskelsmerter – ømhet, verk eller spenninger i muskulaturen.
• Nakkesmerter – stivhet og smerter i nakke, ofte med utstråling.
• Nervesmerter (nevropati) – brennende, stikkende smerter fra skadde nerver.
• Ryggsmerter – smerter i øvre eller nedre del av ryggen.
• Skuldersmerter – smerter og nedsatt bevegelse i skulder, som frossen skulder.
• Spenningshodepine – pressende hodepine fra spenninger i nakke og skuldre.
• Tannverk – smerter i tenner eller tannkjøtt.
• Underlivssmerter – smerter i nedre del av magen eller underlivet.
• Øresmerter – verk eller trykk i øret.

Fysiske sykdommer og medisinske diagnoser – alfabetisk.

• Allergier – overreaksjon i immunforsvaret mot pollen, mat, dyr eller stoffer.
• ALS – nevrologisk sykdom som gradvis svekker musklene.
• Alzheimers sykdom – demenssykdom som rammer hukommelse og tankeevne.
• Angina (hjertekrampe) – brystsmerter fra nedsatt blodtilførsel til hjertet.
• Artrose (slitasjegikt) – nedslitt leddbrusk som gir smerter og stivhet.
• Astma – betennelse i luftveiene med anfall av tung pust.
• Autoimmune sykdommer – tilstander der immunforsvaret angriper egen kropp.
• Bechterews sykdom – revmatisk betennelse i rygg og bekken.
• Benskjørhet (osteoporose) – svekket benmasse med økt bruddrisiko.
• Bihulebetennelse – betennelse i bihulene med trykk og tett nese.
• Blodpropp – propp i blodåre som hindrer blodstrømmen.
• Borreliose – flåttbåren infeksjon som kan gi langvarige plager.
• Cøliaki – glutenintoleranse som skader tynntarmen.
• Crohns sykdom – kronisk betennelse i tarmsystemet.
• Demens – gradvis svekkelse av hukommelse og kognitive funksjoner.
• Diabetes type 1 – autoimmun sykdom der kroppen ikke lager insulin.
• Diabetes type 2 – nedsatt insulinvirkning med høyt blodsukker.
• Eksem – kløende, betent og tørr hud.
• Endometriose – livmorvev utenfor livmoren som gir sterke smerter.
• Epilepsi – anfall forårsaket av forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen.
• Gikt (urinsyregikt) – smertefulle anfall av betennelse i ledd.
• Grå stær – uklar øyelinse som svekker synet.
• Grønn stær (glaukom) – skade på synsnerven, ofte av høyt trykk i øyet.
• Hepatitt – betennelse i leveren, ofte etter virusinfeksjon.
• Herpes – virusinfeksjon med tilbakevendende utbrudd.
• Hjerneslag (følgetilstander) – lammelser, taleproblemer og utfall etter slag.
• Hjerteinfarkt (følgetilstander) – svekket hjerte og redusert kapasitet etter infarkt.
• Hjertesvikt – hjertet klarer ikke pumpe nok blod til kroppen.
• Hudsykdommer – utslett, sår og kroniske plager i huden.
• Høyt blodtrykk (hypertensjon) – vedvarende forhøyet trykk i blodårene.
• Høyt stoffskifte (hypertyreose) – overaktiv skjoldbruskkjertel med uro og hjertebank.
• Irritabel tarm (IBS) – magesmerter, oppblåsthet og urolig fordøyelse.
• KOLS – kronisk obstruktiv lungesykdom med tung pust.
• Kreft – ondartet celledeling som kan ramme alle organer.
• Lavt stoffskifte (hypotyreose) – underaktiv skjoldbruskkjertel med tretthet og frysing.
• Leddgikt (revmatoid artritt) – autoimmun betennelse i leddene.
• Leversykdom – nedsatt leverfunksjon av ulike årsaker.
• Lungebetennelse – infeksjon i lungevevet med hoste og feber.
• Lupus (SLE) – autoimmun sykdom som kan ramme hud, ledd og organer.
• ME / kronisk utmattelsessyndrom – invalidiserende utmattelse som ikke bedres av hvile.
• MS (multippel sklerose) – nevrologisk sykdom som angriper nervesystemet.
• Nyresykdom – nedsatt nyrefunksjon, akutt eller kronisk.
• Parkinsons sykdom – nevrologisk sykdom med skjelving og stivhet.
• PCOS – hormonforstyrrelse med cyster på eggstokkene.
• Psoriasis – kronisk hudsykdom med røde, flassende utslett.
• Revmatisme – samlebetegnelse for smertefulle sykdommer i ledd og muskler.
• Sarkoidose – betennelsesknuter som kan ramme lunger og andre organer.
• Søvnapné – pustestopp under søvn med dagtretthet.
• Ulcerøs kolitt – kronisk betennelse i tykktarmen.
• Urinveisinfeksjon – infeksjon i urinveiene med svie og hyppig vannlating.
• Åreknuter – utvidede, synlige blodårer i beina.

Kroppslige symptomer som tynger hverdagen – alfabetisk.

• Appetittløshet – manglende matlyst over tid.
• Balanseproblemer – ustøhet og falltendens.
• Feber (langvarig) – vedvarende forhøyet kroppstemperatur.
• Forstoppelse – treg og smertefull mage.
• Halsbrann og sure oppstøt – brennende ubehag fra magesyre.
• Hjertebank – følelse av rask eller uregelmessig hjerterytme.
• Hoste (kronisk) – vedvarende hoste som ikke gir seg.
• Hovne ledd – hevelse og varme i ett eller flere ledd.
• Kløe – intens kløe i hud uten synlig årsak eller ved hudsykdom.
• Kortpustethet – tung pust ved anstrengelse eller i hvile.
• Kramper – ufrivillige, smertefulle muskelsammentrekninger.
• Kvalme – vedvarende kvalme og uvelhet.
• Lammelser – nedsatt eller tapt kraft i deler av kroppen.
• Nedsatt hørsel – svekket hørsel eller døvhet.
• Nedsatt syn – svekket syn eller blindhet.
• Nummenhet – tap av følelse i hud eller lemmer.
• Oppblåsthet – oppblåst og spent mage.
• Skjelvinger – ufrivillig risting i hender eller kropp.
• Stivhet – stive muskler og ledd, særlig om morgenen.
• Svetting (unormal) – kraftig svetting uten klar årsak.
• Svimmelhet – følelse av at rommet gynger eller snurrer.
• Søvnproblemer – vansker med innsovning eller hyppig oppvåkning.
• Tretthet og utmattelse – energiløshet som ikke bedres av hvile.
• Vondt i albuen – smerter i albueledd, ofte fra belastning som tennis- eller golfalbue.
• Vondt i anklene – smerter og ustøhet i ankelledd.
• Vondt i armene – verk, stråling eller kraftløshet i armene.
• Vondt i beina – tunge, verkende eller smertefulle bein.
• Vondt i brystet – trykk eller stikk i brystet (skal alltid også vurderes av lege).
• Vondt i fingrene – smerter og stivhet i fingerledd.
• Vondt i føttene – smerter i fot, hæl eller fotbue ved gange og hvile.
• Vondt i halsen – sår, irritert eller smertefull hals.
• Vondt i hele kroppen – utbredt verk og smerter i hele kroppen.
• Vondt i hendene – smerter, stivhet eller nummenhet i hendene.
• Vondt i hodet – trykkende, pressende eller bankende hodesmerter.
• Vondt i hoftene – smerter i hofter ved gange, hvile eller søvn.
• Vondt i hælen – smerter under eller bak hælen, som hælspore.
• Vondt i håndleddet – smerter i håndledd ved bevegelse eller belastning.
• Vondt i kjeven – smerter i kjeveledd og tyggemuskulatur.
• Vondt i knærne – smerter i kne ved gange, trapper eller hvile.
• Vondt i korsryggen – smerter nederst i ryggen, akutte eller kroniske.
• Vondt i leddene – verk og stivhet i ett eller flere ledd.
• Vondt i magen – smerter, kramper eller murring i magen.
• Vondt i musklene – ømme, spente eller verkende muskler.
• Vondt i nakken – stiv og smertefull nakke, ofte med utstråling til hode og skuldre.
• Vondt i ryggen – smerter i øvre eller nedre del av ryggen.
• Vondt i skuldrene – smerter og nedsatt bevegelse i skuldrene.
• Vondt i tennene – verk i tenner eller tannkjøtt.
• Vondt i tærne – smerter i tær og forfot.
• Vondt i underlivet – smerter i nedre del av magen eller underlivet.
• Vondt i ørene – verk eller trykk i ørene.
• Vondt i øynene – smerter, svie eller trykk i eller bak øynene.

Plager med åndelig rot – alfabetisk. Jesus har autoritet over dem alle (Filipperne 2,9–10).

• Angrep om natten – opplevelser av trykk, frykt eller lammelse i søvne som mange erfarer som åndelige angrep.
• Demonisk undertrykkelse – plagende åndelig påvirkning som tynger sinn og kropp.
• Forbannelser – ord og bindinger talt over et liv som virker ødeleggende.
• Frykt for det åndelige – lammende redsel knyttet til åndelige opplevelser.
• Generasjonsbindinger – mønstre av synd og plager som går igjen i slekten.
• Mareritt (tilbakevendende) – gjentatte, plagsomme drømmer som stjeler nattesøvn og fred.
• Okkult binding – åndelig binding etter befatning med Reiki, healing, spiritisme, tarot eller annen okkultisme.
• Plagende åndelig nærvær – opplevelse av mørkt nærvær eller stemmer som plager.
• Sjelesår – dype indre sår som hindrer fred og frihet.
• Trelldom under synd – syndemønstre man ikke klarer å bryte i egen kraft.
• Tvangstanker om det onde – påtrengende mørke tanker man ikke blir kvitt.
• Ufred – vedvarende mangel på indre fred og hvile.
• Åndelig blindhet – manglende evne til å se sannheten om Gud (2. Korinter 4,4).
• Åndelig tørke – opplevelse av avstand til Gud og indre tomhet.